На страничку Dimmu Borgir
STORMBLAST 1996
Alt Lys Er Svunnet Hen
Broderskapets Ring
Nar Sjelen Hentes Til Helvete
Da Den Kristne Satte Livet Til
Stormblast
Dodsferd
Vinder Fra En Ensom Grav
Guds Fortapelse - Apenbaring Av Dommedag
Alt Lys Svunnet Hen
Glinsende mеnelys ovenfor driver
Frostlagte stier viser vei
Svarte sjeler farer henover natten
Inn gjennom skodde heim
Alt har svartnet
Alt lys er svunnet hen
Lodig trer vi nе inn i Riket
I minne om at vеre spor blir fulgt
Omgitt av sorgens dis
Skrider ferden frem
Som en skare av likkledde skromt
Vandrer vi jervens hjem
Brisen forer oss over norske myrer
Forbi hver en tеkegrend
Med hatet i vеre harme sinn
Reiser vi for aldri е komme igjen
Broderskapets Ring
Kom unge bror
Skjenk oss din rene ungdom
Legg ditt liv i vеre hender
Kjemp vеr krig med oss
La vare sorger formorke ditt sinn
La din sjel slites
Fol natten som legger seg rundt deg
Glem all kjaerlighet
Ingen tеrer skal fylle dine netter
Tre inn i broderskapets ring
Ingen svakhet skal du finne i din sjel
Styrken skal vandre ved din side
Kom
Del ditt hat med oss
Forlat ditt svake legeme
La deg ei forvirres av vakre ord
I Doden finnes all makt
Nеr Sjelen Hentes Til Helvete
Folg
Folg etter
Til Ondskapens hall vi drar!
Der det vendte kors pryder ferden!
Av Morkets Allmektighet!
Pе kristi flesk vi spytter!
La det rеtne!
Et symbol pе godhettens bortgang!
Et skuespill der endes!
Bring frem vеrt indre sinne!
Vis veien for vеrt hat!
Skjend guds sjeler til evig pine!
I Ondskapens paradis er de dine!
Da Den Kristne Satte Livet Til
Min sjel den glodet
Og mitt sinn det lengtet
Etter е fе fatt i en kristen faen
I det kalde morket jeg ventet med vinden
Det ulte som besatt av fanden
Jeg ventet
Еh, som jeg ventet
Tiden virket som evig
Men endelig fikk jeg oye pе stakkar'n
Jeg hevet min knyttede neve
Og skrek
Svake kristne!
Do i natt!
Jeg skal flerre din sjel i to!
Du skal fole makten jeg har fеtt av morket!
Din tid er omme!
Ogsе din tro!
ogsе din tro !
Be om nеde du stakkars faen
Og min latter skal atter runge
Hoyt i nattens kulde
Der frosten fryser din siste
Tеre
Svake kristne!
Du dode i natt!
Med et kraftig hugg tok jeg din skalle!
En blodig slakt som til syvende og sist
hvis stemmer(vil)for alltid i Dodsriket gjalle!
Stormblеst
Gjennom tidelose morkne drommer
I fuktig hostvind ober landstrakte vidder
Mot Sorias fjellheim
Kommer jeg, en fandens ridder
Glatt er runen pе det hoye fjell
Gnidd vekk av regn og vind
Dragende kraft av ondskap lurer
Her ved trollheims muldne grind
Fortumlet av dette morke byggverk
Med rovet gull fra lyets pakt
Brukt som spott til е senke
Deres murer
Vi grunder over dette riket
Sе vakkert fylt med tidelos skumring
Som en stjerne i tomsindighetens juv
Det bringer frem en nattlig mimring
Over tanker fra en vissen tid
Drott til himmels er det reist
Av tidens endelose svarte minner
Stormblеst ut av det sorte indre
Har bergflint rullet fra mo til kneist
Undring og angst samler seg i natten
I morket som ruver om spiret
For ingen dag kan veien hit
Intet lys kan luske frem
Der sorg har beseiret alle gleder
Og bygd et land pе menneskets jord
Fylt med isklad prakt og heder
Dodsferd
I det morkeste morke troner jeg
I mine slaer trer stillheten frem
Faldne engler vokter mine porter
I dodsdalens ode skjonnhet
Har min sjel vandret vill
Mens morket og sorgen rеdet
Tentes hatets flammende ild
I nattens sorte stillhet
Trer mitt tause frem
I morket flammer et likbеl
Nok en sort sjel har vendt hjem
I stillhet folger vi ferden
Til vеr sorgsvarte bror
Og ingen tеrer faller
Da aske forenes med jord
Vi skal all dele hans skjebne
Vi skal alle folge vеr venn
Da Dommedag's klokker ringer
Skal vi alle komme igjen
For е herske
Vinder Fra En Ensom Grav
En hoyreist ridder vender hjem
Over himmel til himmel pе en selvgjort bro
Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
For nе til sist е gе til ro
Se der i fjellbrisens indre
Hvor dets liv har sokt ly for en sol
Som omsider vil morkne med den evige natt
Og hindre en verden i (е) blomstre og gro
Se der i oyets satire
Hvor rester av godhet jages pе flukt
Og vindes vekk i en еpen grav
Til den siste tenning av lys er slukket
Med kraftige hugg i menneske skaller
Frydes den rytter i еrvеken dis
Himmelhoyt, vandrende over sin stjerne
Skottende pе en jord dekket i is
Over utallige faldne menn
Som sеdde livets spirende korn
Streifer han vekk fra den siste krig
Den mektigste fyrste, den blodige torn
Gud's Fortapelse - Хpenbaring Av Dommedag
Hengitt er vi
Til Morkets keiser
Den allmektiges kraft
(Som) Forer vхrt sinn
I kamp
Mot godhet og logn
Dog fiendens haer er fattig
Er den stor
Men vi skal ta dem alle
Og hente dem inn
En etter en
Det hхp de ser i gud
Skal forsvinne i et hav av torner
De torner deres falske frelser
Engang folte spikret i sin skalle
Himmelen skal rakne
Og en fandens torden
skal buldre х brake
Hans krefter vil royne
Der Morkets front
Beseirer lystes pest
иyne vil renne i sorg
Nхr de innser (at) deres gud
ikke lenger kan hjelpe
Det hхp de sх i gud
Er svunnet og vekk for alltid
De folger nх sin falske felser
Som fortsatt er baerer av en krone
Med torner
Men konge ble han ikke
На страничку Dimmu Borgir